1. Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2. Om noen vil tale til deg, orker du det?Men hvem kan vel la være?
3. Selv har du rettledet mangeog styrket kraftløse hender.
4. Dine ord reiste opp den som snublet.Du ga kraft til skjelvende knær.
5. Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.Det treffer deg, og du blir lamslått.
6. Stoler du ikke på din gudsfrykt?Gir ikke din fromme livsvei håp?
7. Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,hvor ble rettskafne utslettet?
8. Jeg ser at de som pløyer ondskapog sår lidelse,høster det samme.
9. Når Gud puster, går de til grunne.Når han fnyser, er de borte.
10. Løvens brøl, hannløvens skrikog ungløvens tenner er slått ut.
11. Rovdyret mangler bytte og dør.Løveflokken blir spredt.
12. Et ord listet seg til meg.Jeg hørte det hviske
13. i opprivende, nattlige synmens menneskene sov dypt.
14. Skrekken grep meg, og jeg skalv.Redselen gikk gjennom marg og bein.