23. For Guds ulykker skremmer meg,jeg kan ikke stå meg imot hans velde.
24. Har jeg satt min lit til gull,sagt til det edle metallet: «Jeg stoler på deg»?
25. Har jeg gledet meg fordi rikdommen økte,fordi jeg fikk hånd om så mye?
26. Har jeg, når solen strålte framog månen steg i sin glans,
27. latt meg lokke i hemmelighettil å hilse dem med håndkyss?
28. Nei, det er en urett som fortjener straff;da ville jeg ha fornektet Gud i det høye.
29. Har jeg gledet meg over fiendens undergang,frydet meg når ulykken rammet ham?
30. Jeg lot ikke munnen synde slikat jeg forbannet noen og ønsket ham død.
31. De som bodde i mine telt, sa jo:«Alle mettes av kjøttet på hans bord.»
32. En innflytter overnattet aldri ute;døren min var alltid åpen.
33. Har jeg skjult min synd, slik folk gjør,gjemt min ugjerning ved barmen