7. De skriker som esler i krattetog klynger seg sammen mellom tistler,
8. barn av dårer, av folk uten navn,kjeppjaget ut av landet.»
9. Men nå er jeg spottevisen deres,det er meg de sladrer om.
10. De avskyr og unnviker meg,åpenlyst spytter de på meg.
11. Gud løsnet buestrengen min og knekket meg.Derfor er de uten hemninger når de møter meg.
12. Avkommet deres reiser seg på min høyre side,de spenner bein på megog baner vei for ulykken.
13. De bryter opp min sti,de skor seg på min ulykke,de som selv ingen hjelper har.
14. De kommer som gjennom en vid revne,mellom ruiner velter de fram.
15. Redsler kaster seg over meg,de jager min ære som vinden,redningen blåser bort som en sky.