20. lar skyldneren se sin undergang med egne øyneog drikke Den veldiges vrede.
21. For hva bryr vel han seg om etterslektennår hans tid er ute?
22. Men hvem kan belære Gud,han som dømmer de høyeste?
23. Den ene dør i sin velmakt,fullstendig sorgløs og rolig,
24. med bøtter fulle av melk,knokler med saftig marg.
25. Den andre dør med bittert sinnog har aldri smakt det gode.
26. Begge må ligge i støvet,dekket av mark og kryp.
27. Jeg kjenner tankene deres,planene dere pønsker ut mot meg.
28. For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»
29. Har dere ikke spurt de veifarende?Har dere ikke forstått det de varsler?
30. For på ulykkens dag blir den onde spart,på vredens dag blir han berget.
31. Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,hvem krever ham for det han har gjort?