21. Redslene synger i hans øre,i fredstid kommer noen for å herje.
22. Han har ikke håp om å unnslippe mørket,han er utsett til å falle for sverd.
23. Han streifer om etter brød – men hvor er det?Han vet at en mørkets dag står klar for ham.
24. Nød og trengsel skremmer ham,som stridsklare konger overmanner de ham.
25. Han har løftet sin hånd mot Gudog strider mot Den veldige,
26. stormer mot ham med krum nakkebak et tykt og buet skjold.
27. Hans ansikt svulmer av fett,han legger på seg rundt hoftene.
28. Men han må slå seg ned i ødelagte byerog i hus der ingen kan bo,hus bestemt til å legges i ruiner.
29. Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående;grøden bugner ikke på hans jord.
30. Han unnslipper ikke mørket;heten svir av hans friske skudd,og munnen slutter å puste.
31. Ingen må stole på det som er tomt.Han føres vill og får bare tomhet igjen.
32. Før dagen er omme,dør greinene.
33. Han er lik en vinstokk som mister umodne druer,lik et oliventre som kaster blomstene.
34. De ugudeliges forsamling gir ingen frukt,teltene til dem som lar seg kjøpe, fortæres av ild.
35. De unnfanger urett og føder ondskap,morslivet bærer fram svik.