17. Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.For alle var ugudelige og onde,hver munn talte dårskap.Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,hånden er fremdeles løftet.
18. Ja, uretten brant som en ildog fortærte torn og tistel,den satte tetteste skogen i brann,røyken steg høyt til værs.
19. Landet er satt i brannfordi Herren over hærskarene er harm,og folket er blitt til føde for ilden.Det er ingen som sparer sin bror.
20. De bet til høyre, men var sultne,og åt til venstre, men ble ikke mette.Hver mann eter sin neste,
21. Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.Sammen går de mot Juda.Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,hånden er fremdeles løftet.