2. Han gjorde min munn til et kvast sverd,i skyggen av sin hånd skjulte han meg.Han gjorde meg til en spiss pil,i sitt kogger gjemte han meg.
3. Han sa til meg:«Du er min tjener, Israel,på deg vil jeg vise min herlighet.»
4. Men jeg sa:«Forgjeves har jeg slitt,all min kraft har jeg bruktpå tomhet og vind.Min rett er likevel hos Herren,min lønn er hos min Gud.»
5. «Og nå», sier Herren,som fra jeg var i mors livhar formet meg til sin tjenerfor å føre Jakob tilbake til hamså Israel kan samles hos ham– jeg er æret i Herrens øyne,min Gud er min styrke –
6. han sier:«Det er for lite at du er min tjenersom skal gjenreise Jakobs stammerog føre de bevarte av Israel tilbake.Jeg gjør deg til lys for folkeslagså min frelse kan nå til jordens ende.»
7. Så sier Herren, Den hellige,som løser Israel ut,til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,slave under herskere:Konger skal se og reise seg,fyrster skal se og kaste seg ned,for Herren er trofast, Israels Hellige.Han har valgt deg ut.
8. Så sier Herren:I nådens tid svarer jeg deg,på frelsens dag hjelper jeg deg.Jeg har formet degog gjort deg til en pakt for folketfor å gjenreise landetog skifte ut eiendommer som ligger øde,
9. for å si til fanger: «Gå ut!»og til dem som er i mørket: «Kom fram!»De skal beite langs veieneog finne beite på alle snaue høyder.
10. De skal ikke sulte og ikke tørste,hete og sol skal ikke ramme dem.For han som er barmhjertig, skal føre demog lede dem til kilder med vann.
11. Jeg gjør alle mine fjell til vei,veiene mine skal bygges høyere.
12. Se, fra det fjerne kommer de,noen fra nord og fra vestog andre fra Sinim-landet.
13. Juble, du himmel, og gled deg, du jord,bryt ut i jubel, dere fjell!For Herren trøster sitt folkog er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
14. Sion sier: «Herren har forlatt meg,Herren har glemt meg.»
15. Kan en kvinne glemme sitt diende barn,en omsorgsfull mor det barnet hun bar?Selv om de skulle glemme,skal ikke jeg glemme deg.
16. Se, jeg har tegnet deg i mine hender,dine murer er alltid foran meg.