15. Kan en kvinne glemme sitt diende barn,en omsorgsfull mor det barnet hun bar?Selv om de skulle glemme,skal ikke jeg glemme deg.
16. Se, jeg har tegnet deg i mine hender,dine murer er alltid foran meg.
17. De som skal bygge deg, kommer løpende,de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
18. Løft øynene, se deg omkring!Alle samler seg og kommer til deg.Så sant jeg lever,sier Herren:Du skal ta dem alle på deg som et smykke,som en brud skal du binde dem om deg.
19. Ja, dine ruiner og øde stederog landet som ligger i grus,nå blir det for trangt for dem som bor der.Langt borte er de som vil sluke deg.
20. Enda en gang skal øret ditt høreat barna du fikk i din barnløshet, sier:«Dette stedet er for trangt for meg.Gi plass, så jeg kan bo her!»
21. Da skal du si i ditt hjerte:«Hvem har født meg disse?Jeg var barnløs og ufruktbar,landflyktig og fordrevet.Hvem har fostret disse?Se, jeg var forlatt og alene.Hvor kommer disse fra?»
22. Så sier Herren Gud:Se, jeg løfter hånden for folkeslagog reiser mitt banner for folkene.De kommer med sønnene dine på armen,og døtrene dine bærer de på skuldrene.
23. Konger skal være fosterfedre for degog dronninger ammene dine.De skal kaste seg ned for degmed ansiktet mot jordenog slikke støvet foran føttene dine.Da skal du kjenne at jeg er Herren.De som setter sitt håp til meg,skal ikke bli til skamme.
24. Kan byttet tas fra en kriger,kan fanger berges fra en voldsmann?
25. Ja, så sier Herren:Fanger skal tas fra krigeren,og byttet skal berges fra voldsmannen.Jeg vil stride mot dem som strider mot deg,og barna dine vil jeg frelse.
26. De som var harde mot deg,lar jeg ete sitt eget kjøttog ruse seg på sitt eget blod som på druesaft.Og alle mennesker skal kjenneat jeg er Herren, som frelser deg,Jakobs Mektige, som løser deg ut.