1. Hør på meg, dere kyster,lytt, dere folk fra det fjerne! Herren kalte meg før jeg ble født,fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
2. Han gjorde min munn til et kvast sverd,i skyggen av sin hånd skjulte han meg.Han gjorde meg til en spiss pil,i sitt kogger gjemte han meg.
3. Han sa til meg:«Du er min tjener, Israel,på deg vil jeg vise min herlighet.»
4. Men jeg sa:«Forgjeves har jeg slitt,all min kraft har jeg bruktpå tomhet og vind.Min rett er likevel hos Herren,min lønn er hos min Gud.»
5. «Og nå», sier Herren,som fra jeg var i mors livhar formet meg til sin tjenerfor å føre Jakob tilbake til hamså Israel kan samles hos ham– jeg er æret i Herrens øyne,min Gud er min styrke –
6. han sier:«Det er for lite at du er min tjenersom skal gjenreise Jakobs stammerog føre de bevarte av Israel tilbake.Jeg gjør deg til lys for folkeslagså min frelse kan nå til jordens ende.»
7. Så sier Herren, Den hellige,som løser Israel ut,til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag,slave under herskere:Konger skal se og reise seg,fyrster skal se og kaste seg ned,for Herren er trofast, Israels Hellige.Han har valgt deg ut.
8. Så sier Herren:I nådens tid svarer jeg deg,på frelsens dag hjelper jeg deg.Jeg har formet degog gjort deg til en pakt for folketfor å gjenreise landetog skifte ut eiendommer som ligger øde,