7. Nå blir de skapt, ikke før.Du har ikke hørt om dem før i dag,så du ikke skulle si:«Se, jeg visste det!»
8. Du verken hørte eller visste det fra før,ditt øre var ikke åpent for det.For jeg vet hvor troløs du er,fra du var i mors liv,ble du kalt en synder.
9. For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,for min æres skyld legger jeg bånd på megog utrydder deg ikke.
10. Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.
11. For min skyld,for min skyld handler jeg,ellers ville jeg bli vanæret!Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12. Hør på meg, Jakob,du Israel, som jeg har kalt!Jeg er Han.Jeg er den første,jeg er også den siste.
13. Ja, min hånd har grunnlagt jorden,min høyre hånd har bredt himmelen ut.Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der.
14. Kom sammen, alle, og hør!Hvem blant dem har fortalt dette?Han som Herren elsker,skal utføre hans vilje med Babel,hans arm er over kaldeerne.
15. Jeg, jeg har talt og kalt ham,jeg har sendt hamog lar ham lykkes på veien.
16. Kom hit til meg og hør dette:Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte,helt fra det skjedde, var jeg der.«Nå har Herren Gudsendt meg og sin Ånd.»
17. Så sier Herren,som løser deg ut,Israels Hellige:Jeg er Herren, din Gud,som lærer deg hva som hjelper,og fører deg på veien du skal gå.
18. Ville du bare høre på mine bud!Da ble din fred som elven,din rettferd som havets bølger.
19. Da ble din ætt som sanden,dine etterkommere som sandkorn;de ble ikke utryddetog navnet ikke utslettet hos meg.
20. Dra ut fra Babel, forlat Kaldea!Fortell med jubelrop, la det høres,bring det ut til jordens ende. Si: Herren har løst ut sin tjener Jakob.
21. De tørstet ikke når han førte dem på øde steder,vann fra klippen lot han strømme fram for dem,han kløvde fjellet, og vann flommet ut.