17. Resten lager han en gud av, et gudebilde som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Berg meg, for du er min gud!»
18. De skjønner ikke og forstår ikke. Øynene er klistret igjen så de ikke kan se, hjertet også, så de ikke kan forstå.
19. Han tar det ikke inn over seg, han har ikke kunnskap og forstand nok til å si: «Halvparten brente jeg opp, så bakte jeg brød over glørne. Jeg steker kjøtt og spiser det. Så lager jeg noe avskyelig av resten, jeg bøyer meg for en trekubbe!»
20. Han gjeter aske, hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger livet og sier: «Er det ikke løgn i min høyre hånd?»
21. Husk dette, Jakob,og Israel, for du er min tjener.Jeg har formet deg, du er min tjener,Israel, du blir ikke glemt av meg.
22. Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåkeog dine synder som en sky.Vend om til meg, for jeg løser deg ut!
23. Juble, du himmel,for Herren har grepet inn!Rop av fryd, dere jordens dyp!Bryt ut i jubel, dere fjell,du skog med alle dine trær!For Herren løser ut Jakob,på Israel viser han sin herlighet.
24. Så sier Herren, som løser deg ut,og som formet deg i mors liv:Jeg er Herren, som har skapt alt,alene har jeg spent ut himmelen,uten hjelp har jeg bredt jorden ut.
25. Jeg setter orakelprestenes tegn ut av kraftog gjør spåmennene til narr.Jeg driver vismennene tilbakeog gjør deres visdom til dårskap.
26. Jeg bekrefter mine tjeneres ordog gjennomfører den planenmine sendebud har forkynt.Jeg sier om Jerusalem:«Hun skal være bebodd»og om byene i Juda:«De skal bygges opp igjen,jeg skal gjenreise ruinene.»
27. Jeg sier til havdypet: «Bli tørt!Jeg tørker ut strømmene dine.»
28. Jeg sier om Kyros: «Min hyrde,som skal gjennomføre alt det jeg vil,si om Jerusalem: Hun skal bygges!og om tempelet: Det skal grunnlegges!»