15. Jeg er Herren, deres Hellige,Israels skaper, deres konge.
16. Så sier Herren,han som gjorde vei gjennom sjøen,en sti i det veldige vannet,
17. som førte vogner og hester,hær og høvdinger uti.Der ble de liggende og reiste seg aldri,de sluknet som når en veke slukkes.
18. Dere skal ikke minnes de første ting,ikke tenke på det som hendte før.
19. Se, jeg gjør noe nytt.Nå spirer det fram.Merker dere det ikke?Ja, jeg legger vei i ørkenen,elver i ødemarken.
20. Ville dyr skal ære meg,sjakaler og strutser.For jeg gir vann i ørkenenog elver i ødemarkenså mitt utvalgte folk kan få drikke.
21. Mitt folk, som jeg har formet,skal forkynne min pris.
22. Men meg har du ikke påkalt, Jakob,du har ikke slitt deg ut for meg, Israel.
23. Du kom ikke til meg med brennofferlamog æret meg ikke med slaktoffer.Jeg plaget deg ikke med grødeofferog slet deg ikke ut med røkelse.
24. Du kjøpte ikke krydder til meg for sølvog mettet meg ikke med offerfett.Du plaget meg bare med dine synder,og slet meg ut med dine ugjerninger.
25. Jeg, jeg er den som utsletterdine lovbrudd for min skyld,og dine synder minnes jeg ikke.
26. Minn meg på det,la oss gå til domstolen sammen!Tal din sak så du kan få rett!
27. Din stamfar syndet,dine talsmenn satte seg opp mot meg.