1. Og nå, så sier Herren,som skapte deg, Jakob,som formet deg, Israel:Vær ikke redd!Jeg har løst deg ut,jeg har kalt deg ved navn, du er min.
2. Går du gjennom vann, er jeg med deg,gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,og flammen skal ikke brenne deg.
3. For jeg er Herren din Gud,Israels Hellige, som frelser deg.Jeg gir Egypt som løsepenge for deg,Kusj og Seba i stedet for deg.
4. Fordi du er dyrebar i mine øyne,høyt aktet og jeg elsker deg,gir jeg mennesker i stedet for degog folkeslag for ditt liv.
5. Vær ikke redd, for jeg er med deg!Fra øst vil jeg hente din ætt,og fra vest vil jeg samle deg.
6. Jeg sier til nord: «Gi fra deg!»og til sør: «Hold ikke tilbake!»Hent mine sønner fra det fjerne,mine døtre fra jordens ende,
7. alle som er kalt med mitt navn,dem jeg har skapt til min ære,formet og laget.
8. Før fram folket som er blindtenda det har øyne,dem som er døveenda de har ører.
9. Alle folkeslag kommer sammen,folkene samler seg.Kan noen av dem fortelleså vi får høre om de første ting?La dem føre fram vitner så de kan få rett!La dem høre på og si: «Det er sant!»
10. Dere er mine vitner,sier Herren,og min tjener som jeg har utvalgt,for at dere skal kjenne meg og tro på megog forstå at jeg er Han.Før meg er ingen gud blitt formet,og etter meg skal ingen komme.
11. Jeg, jeg er Herren,det finnes ingen annen frelser enn jeg.
12. Det er jeg som har fortaltog frelst og gjort det kjent,det finnes ingen fremmed blant dere.Dere er mine vitner, sier Herren.Jeg er Gud,
13. helt fra dag ble til,jeg er Han.Ingen river ut av min hånd;det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.
14. Så sier Herren,han som løser dere ut,Israels Hellige:For deres skyld sender jeg bud til Babelog bryter ned alle bommene.Kaldeernes jubel blir til klageskrik.
15. Jeg er Herren, deres Hellige,Israels skaper, deres konge.