1. Ve deg som herjer,men ikke selv er herjet,ve deg som svikeruten å være sveket!Når du har herjet fra deg,skal du herjes,når du har sveket ferdig,skal de svike deg.
2. Vær oss nådig, Herre,til deg setter vi vårt håp!Vær vår styrke morgen etter morgen,vår frelse i nødens tid!
3. For den veldige larmen flykter folkene,når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4. De sanker bytte hos deresom gnagende gresshopper,de stormer fram i sverm.
5. Opphøyd er Herren, han bor i det høye.Han fyller Sion med rett og rettferd.
6. Da skal trygge tider komme til deg,rikdom av frelse, visdom og kunnskap,frykt for Herren, det er hans skatt.
7. Se, folket i Ariel klager på gaten,de som forhandlet om fred, gråter bittert.
8. Veiene ligger øde,ingen ferdes på stiene mer.Pakten brytes, vitner foraktes,et menneske regnes ikke for noe.
9. Landet sørger og tørker ut,Libanon visner av skam,Saron er blitt som en ødemark,Basan og Karmel mister løvet.