13. Derfor blir deres skyldlik en sprekk som utvider seg i en høy mur,til muren plutselig, på et øyeblikk,faller sammen og blir knust.
14. Den blir knustslik et leirkar blir slått i stykkerog ikke tatt vare på.Blant stykkene finnes det ikke ett skårsom kan brukes til å hente glør fra ildstedeteller til å øse vann fra brønnen.
15. For så sier Herren Gud, Israels Hellige:«Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.I stillhet og tillit skal deres styrke være.»Men dere ville ikke.
16. Dere sa: «Nei, vi rømmer til hest!»Jammen skal dere rømme!«Vi rir på raske hester!»De som forfølger, er raskere!
17. Tusen skal flykte når én mann truer,for trussel fra fem skal dere rømmetil det ikke er annet igjen av dereenn en stang på en fjelltopp,et banner på en haug.
18. Og derfor lengter Herrenetter å vise dere nåde,derfor reiser han segfor å vise barmhjertighet.For Herren er rettens Gud.Salige er alle som venter på ham!
19. Du folk på Sion, du som bor i Jerusalem, gråt ikke mer! Når du roper, vil han være deg nådig. Når han hører, vil han svare deg.
20. Herren gir dere nødens brød og trengselens vann. Men din lærer skal ikke lenger skjule seg. Dine øyne skal se læreren,
21. og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.
22. Da skal dere regne som urene de sølvkledde gudebildene du har, og gullplatene på de støpte bildene. Du skal slenge dem bort som urene filler. «Skitt!» skal du si.
23. Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og brød av grøden som åkeren bærer, og det skal være rikelig og raust. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.
24. Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete surt fôr som kastes til dem med skyffel og greip.