7. da skal den andre ta til orde og si:«Jeg kan ikke forbinde sår,og i huset mitt finnes verken brød eller klær.Sett ikke meg til høvding over folket!»
8. For Jerusalem har snublet, og Juda har falt,for med ord og gjerninger står de Herren imot,og de setter seg opp mot hans herlighet.
9. Ansiktene deres vitner mot dem.Som Sodoma kunngjør de sin syndog skjuler den ikke.Ve dem! De fører ulykke over seg selv.
10. Salig er den rettferdige,for det går ham godt,og han skal nyte frukten av sine gjerninger.
11. Ve den urettferdige, ham går det ille,han får igjen for det han har gjort.
12. Folket mitt blir undertrykt av småbarn,og kvinner hersker over det.Mitt folk, lederne dine villeder degog fører deg på villspor.
13. Herren trer fram for å føre sak,han står opp for å dømme folkene.
14. Herren holder rettergangmed de eldste og stormennene i folket sitt.«Det er dere som har beitet vingården snau,det er rov fra de fattige i husene deres!
15. Hvorfor knuser dere mitt folkog kverner i stykker den hjelpeløses ansikt?»sier Herren, hærskarenes Gud.
16. Herren har sagt:Fordi Sions døtre er stolteog går med kneisende nakke,blunker med øynene,tripper omkringog klirrer med fotringene sine,
17. vil Herren la Sions døtrefå hodet fullt av skurv,og Herren vil snaue skallene deres.
18. Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene,
19. øredobbene, armbåndene og slørene,
20. turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene,
21. fingerringene og neseringene,
22. festklærne, kåpene, sjalene og veskene,
23. speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene.