16. Herre, de søkte deg i nødenog hvisket fram bønner da du straffet dem.
17. Slik en kvinne vrir seg og skrikernår riene kommer og hun skal føde,slik er vi for ditt ansikt, Herre.
18. Vi var med barn, vi fikk rier,men vi fødte vind.Vi har ikke brakt landet frelse,ingen blir født til å bo på jorden.
19. Dine døde skal bli levende,mine lik skal stå opp.Våkn opp og rop av fryd,dere som ligger i støvet!For din dugg er en dugg av lys,og jorden gjør dødninger levende.
20. Gå, mitt folk!Gå inn i dine romog lukk dørene etter deg!Hold deg skjult et øyeblikktil harmen er gått over!
21. Og se, Herren går ut fra sitt stedfor å kreve dem som bor på jorden,til regnskap for deres synd.Jorden skal vise fram sitt blodog ikke lenger skjule de drepte.