8. Trommenes glede tar slutt,lyden av jubel stilner,lyrens glede tar slutt.
9. Folk drikker ikke vin til sang,det sterke smaker bittert for den som drikker.
10. Knust er den øde byen,stengt er hvert hus, ingen slipper inn.
11. I gatene er det klagerop,de har ikke vin,all glede har mørknet,fryd er forvist fra landet.
12. Byen er lagt øde,porten er knust.
13. For blant folkene på jordenskal det bli som når en slår ned oliven,som når de siste druene plukkes.
14. De roper høytog jubler over Herrens velde.De roper av glede i vest.
15. «Så gi ære til Herren i øst,til Herren Israels Guds navnved kystene i vest!»
16. Fra jordens ende hører vi sangertil Den rettferdiges pris.Men jeg må si:Det er ute med meg,ute med meg, ve meg!Svikere sviker!Svik!Svikere sviker!
17. Det blir gru og grav og garnfor deg som bor på jorden!
18. Den som flykter fra gru,skal falle i grav,kommer han seg opp av graven,skal han fanges i garnet.For slusene i det høye er åpnet,og jordens grunnvoller skjelver.
19. Jorden revner og rister,jorden vakler og vingler,jorden skjelver og skaker.
20. Jorden sjangler som en drukkenog svaier som et skur.Synden ligger tungt på den,den faller og reiser seg ikke mer.
21. Den dagen skal Herren straffeden høye hær i det høyeog jordens konger på jorden.
22. De skal samles som fanger i et hull,stenges inne i et fengselog langt om lenge få sin straff.
23. Da skal månen bli til spott og solen til skamme.For Herren over hærskarene er kongepå Sion-fjellet og i Jerusalem.Hans eldste skal se hans herlighet.