6. som slo folkeslag i harme,slo uten stans,som hersket over folk i vrede,forfulgte uten nåde.
7. Hele jorden hviler i ro,folk bryter ut i jubel.
8. Selv sypressene og sedrene på Libanonjubler for din skyld:«Etter at du falt,kommer ingen opp og feller oss.»
9. Dødsriket der nede risternår du kommer.For din skyld vekker det dødningene,alle som hersket på jorden,og får kongene over alle folkeslagtil å reise seg fra sine troner.
10. Alle tar de til orde og sier til deg:«Så er også du blitt svak,du er blitt som en av oss.»
11. Du som var så stolt,er støtt ned til dødsriketmed klangen av dine harper.En seng av ormer er redd opp for deg,og mark skal være ditt teppe.
12. Du har falt fra himmelen,du morgenstjerne,morgenrødens sønn!Du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag.
13. Det var du som sa i ditt hjerte:«Til himmelen vil jeg stige opp,høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.Jeg tar plass der guder samles,på fjellet lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp på haugen av skyerog gjøre meg lik Den høyeste.»