10. Alle tar de til orde og sier til deg:«Så er også du blitt svak,du er blitt som en av oss.»
11. Du som var så stolt,er støtt ned til dødsriketmed klangen av dine harper.En seng av ormer er redd opp for deg,og mark skal være ditt teppe.
12. Du har falt fra himmelen,du morgenstjerne,morgenrødens sønn!Du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag.
13. Det var du som sa i ditt hjerte:«Til himmelen vil jeg stige opp,høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.Jeg tar plass der guder samles,på fjellet lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp på haugen av skyerog gjøre meg lik Den høyeste.»
15. Men til dødsriket er du støtt ned,lengst ned i den dypeste hulen.
16. De som ser deg, stirrer på deg,ser grundig på deg:«Er dette den mannen som fikk jorden til å risteog kongerikene til å skjelve,
17. som gjorde verden til en ørkenog la byene i grus,som aldri lot fanger vende hjem?»
18. Alle folkenes konger hvilermed heder, hver i sitt hus.
19. Men du er slengt bort og uten grav,en forkastet spire,dekket av dreptesom er gjennomboret av sverdog kastet ned i steinhulensom et nedtråkket lik.
20. Du får ikke komme i grav slik som de,for landet ditt har du ødelagt,folket ditt har du slått i hjel.Den slekten som handler ondt,skal aldri mer nevnes.