23. De har bue og sabel i hånden,de er grusomme og viser ingen nåde.Larmen drønner som havet,på hester kommer de ridende,rustet til krig mot deg, datter Sion.
24. Da vi hørte ryktet,ble hendene våre slappe,trengsel grep oss,rier som hos en fødende kvinne.
25. Gå ikke ut på marken,gå ikke på veien,for fienden har sverd,redsel rår på alle kanter.
26. Mitt folk, min datter,bind sekkestrie om degog velt deg i aske!Hold sørgehøytid over din eneste sønn,en bitter klage.For brått kommer ødeleggeren over oss.
27. Jeg har satt deg til å prøve folket mittslik en prøver gull,du skal kjenne og prøve deres veier.
28. Alle er trassige opprørere,de farer med sladder,de er bronse og jern,ødeleggere er de alle.
29. Blåsebelgen er svidd av ilden,blyet er fjernet.Men det nytter ikke å smelte,de onde skilles ikke ut.
30. Forkastet sølv skal de kalles,for Herren har forkastet dem.