14. Et budskap har jeg hørt fra Herren,en budbærer er sendt til folkeslagene:«Samle dere og gå mot byen,reis dere til krig!»
15. Se, jeg gjør deg liten blant folkene,foraktet blant menneskene.
16. Skrekken du spredte,og ditt hovmodige hjerte har forført deg,du som bor i fjellkløfterog holder til oppe på høydene.Men om du legger reiret ditt høyt som ørnen,skal jeg styrte deg ned derfra,sier Herren.
17. Edom skal bli til ødemark.Alle som går forbi,skal grøsse og plystre hånligover sårene hun har fått.
18. Det skal gå som da Sodoma og Gomorraog nabobyene ble ødelagt, sier Herren.Ingen skal bo der,ikke et menneske slå seg ned.
19. Se, lik løven som kommer oppfra den tette Jordan-skogentil sletten som alltid er grønn,slik skal jeg på et øyeblikkjage dem bort fra landet.Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det?For hvem er som jeg?Hvem kan stevne meg?Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
20. Derfor, hør hvilken beslutning Herren har fattet om Edom,hvilken plan han har lagtmot dem som bor i Teman.Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort,og beitemarkene deres skal bli øde.
21. Når de faller, skjelver jorden av drønnet,helt til Sivsjøen høres skriket.
22. Se, han stiger som en ørn,stuper ned og brer ut vingeneover Bosra.Den dagen skal hjertet til Edoms krigerevære som hjertet til en kvinne i barnsnød.
23. Om Damaskus.Hamat og Arpad blir til skamme,for de har fått høre et budskap om ulykkeog skjelver som det urolige havet,aldri faller det til ro.