1. Om ammonittene.Så sier Herren:Har ikke Israel barn,har han ingen arving?Hvorfor har da Milkom tatt over Gadog hans folk slått seg ned i byene der?
2. Derfor, se, dager skal komme,sier Herren,da jeg lar krigsrop lydefor ammonittene i Rabba.Byen skal bli til en øde ruinhaug,datterbyene skal brennes opp.Israel skal drive bortdem som hadde drevet ham bort, sier Herren.
3. Klag, Hesjbon,for Ai er ødelagt.Skrik, dere Rabbas døtre,kle dere i sekkestrie, stem i med klageog løp hit og dit mellom kveene.For Milkom må gå i eksilog prestene og stormennene med ham.
4. Hvorfor skryter du av dalene,av overfloden i dalen din,du bortkomne dattersom stoler på skattene dine:«Hvem kan vel nå meg?»
5. Se, jeg sender redsel over deg,sier Herren, hærskarenes Gud,fra alle kanter.Dere skal drives bort i hver sin retning,og ingen skal samle de flyktende.
6. Men siden vender jeg skjebnen for ammonittene,sier Herren.
7. Om Edom.Så sier Herren over hærskarene:Finnes det ingen visdom lenger i Teman?Har rådene fra de forstandige gått tapt?Har visdommen deres råtnet?
8. Flykt, snu om! Bo i dypet,dere som bor i Dedan.For jeg lar Esaus ulykke komme over ham,tiden da jeg krever ham til regnskap.
9. Om drueplukkere kommer til deg,lar de ingen etterhøst bli igjen.Om tyver kommer om natten,ødelegger de hva de vil.