1. Om ammonittene.Så sier Herren:Har ikke Israel barn,har han ingen arving?Hvorfor har da Milkom tatt over Gadog hans folk slått seg ned i byene der?
2. Derfor, se, dager skal komme,sier Herren,da jeg lar krigsrop lydefor ammonittene i Rabba.Byen skal bli til en øde ruinhaug,datterbyene skal brennes opp.Israel skal drive bortdem som hadde drevet ham bort, sier Herren.
3. Klag, Hesjbon,for Ai er ødelagt.Skrik, dere Rabbas døtre,kle dere i sekkestrie, stem i med klageog løp hit og dit mellom kveene.For Milkom må gå i eksilog prestene og stormennene med ham.
4. Hvorfor skryter du av dalene,av overfloden i dalen din,du bortkomne dattersom stoler på skattene dine:«Hvem kan vel nå meg?»
5. Se, jeg sender redsel over deg,sier Herren, hærskarenes Gud,fra alle kanter.Dere skal drives bort i hver sin retning,og ingen skal samle de flyktende.
6. Men siden vender jeg skjebnen for ammonittene,sier Herren.
7. Om Edom.Så sier Herren over hærskarene:Finnes det ingen visdom lenger i Teman?Har rådene fra de forstandige gått tapt?Har visdommen deres råtnet?