8. Den som herjer, kommer til hver eneste by,ingen by slipper unna.Dalen går til grunne,og sletten legges øde,slik som Herren har sagt.
9. Gi Moab en blomst,for det skal legges i ruiner.Byene skal bli øde,ingen skal bo i dem.
10. Forbannet er densom forsømmer å gjøre Herrens verk!Forbannet er densom holder sverdet borte fra blod!
11. Moab var trygg fra ungdommen av,lå rolig som vin over berme,ble ikke helt fra fat til fat,måtte ikke gå i eksil.Derfor har smaken holdt seg,og duften er ikke forandret.
12. Derfor, se, dager skal komme,sier Herren,da jeg sender vintappere til ham.De skal tappe ham omog tømme fateneog slå krukkene i stykker.
13. Moab skal skamme seg over Kemosjslik Israel måtte skamme seg over Betel,som de satte sin lit til.
14. Hvordan kan dere si:«Vi er krigere og djerve stridsmenn»?
15. Moab skal herjes.De drar mot byene der,og den beste ungdommen drar ut for å slaktes,sier kongen, Herren over hærskarene er hans navn.
16. Moabs ulykke er nær,brått kommer det onde over ham.
17. Sørg over ham,alle dere naboerog alle som kjenner hans navn.Si: «Brukket er den sterke staven,det herlige septeret!»
18. Stig ned fra hedersplassen,sett deg i det tørste landet,du som bor hos datter Dibon.For han som skal herje Moab,drar mot degog ødelegger festningene dine.
19. Still deg ved veien og hold vakt,du som bor i Aroer!Spør ham som flykter og henne som kom seg unna:«Hva er det som har hendt?»
20. Moab er blitt til skamme, slått av skrekk!Hyl og skrik!Fortell ved Arnonat Moab er ødelagt.
21. Dommen er kommet for slettelandet, for Holon, Jahsa og Mofaat,
22. Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23. Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24. Kerijot og Bosra, for alle byene i Moab, både fjern og nær.
25. Moabs horn er hugget av,armen hans er brukket, sier Herren.