5. Gråtende går de opp bakkene til Luhit.På veien ned til Horonajimhøres nødropene over sammenbruddet:
6. «Flykt, berg livet!»Men dere blir som en busk i ørkenen.
7. Fordi du stolte pådet du hadde skapt,og på dine skatter,skal også du bli inntatt.Kemosj må gå i eksilog prestene og stormennene med ham.
8. Den som herjer, kommer til hver eneste by,ingen by slipper unna.Dalen går til grunne,og sletten legges øde,slik som Herren har sagt.
9. Gi Moab en blomst,for det skal legges i ruiner.Byene skal bli øde,ingen skal bo i dem.
10. Forbannet er densom forsømmer å gjøre Herrens verk!Forbannet er densom holder sverdet borte fra blod!
11. Moab var trygg fra ungdommen av,lå rolig som vin over berme,ble ikke helt fra fat til fat,måtte ikke gå i eksil.Derfor har smaken holdt seg,og duften er ikke forandret.
12. Derfor, se, dager skal komme,sier Herren,da jeg sender vintappere til ham.De skal tappe ham omog tømme fateneog slå krukkene i stykker.
13. Moab skal skamme seg over Kemosjslik Israel måtte skamme seg over Betel,som de satte sin lit til.
14. Hvordan kan dere si:«Vi er krigere og djerve stridsmenn»?
15. Moab skal herjes.De drar mot byene der,og den beste ungdommen drar ut for å slaktes,sier kongen, Herren over hærskarene er hans navn.