37. Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.Alle har rispet opp hendeneog har sekkestrie om hoftene.
38. På alle tak og torg i Moab lyder klage.For jeg har slått Moab i stykkerlik et kar som ingen bryr seg om,sier Herren.
39. Knust er hun. Skrik!Moab har snudd ryggen til i skam.Nå blir Moab til latter og til redselfor alle sine naboer.
40. For så sier Herren:Se, han stuper som en ørnog brer ut vingene over Moab.
41. Byene blir inntatt, festningene erobret.Den dagen skal hjertet i Moabs krigerevære som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42. Moab blir utslettet som folk,for de har vist hovmod mot Herren.
43. Det blir gru og grav og garnfor deg som bor i Moab!sier Herren.
44. Den som flykter fra gru,skal falle i grav,kommer han seg opp av graven,skal han fanges i garnet.For jeg sender regnskapets år over Moab,sier Herren.
45. I skyggen av Hesjbonstår kraftløse flyktninger.For ild går ut fra Hesjbon,en flamme fra Sihon.Den skal fortære Moabs tinningog skallen på dem som bråker.
46. Ve deg, Moab!Det er ute med Kemosj-folket.For sønnene dine blir tatt til fange,og døtrene må gå i fangenskap.
47. Men jeg skal vende skjebnen for Moabi dager som kommer,sier Herren.Så langt dommen over Moab.