27. Gjorde ikke du Israel til latter?Ble han kanskje tatt blant tyver,siden du rister på hodethver gang du snakker om ham?
28. Dra bort fra byeneog slå dere ned i fjellet,dere som bor i Moab!Gjør som duen, den bygger redei sidene av en gapende kløft.
29. Vi har hørt om Moabs umåtelige stolthet,om hans høyhet, hovmod og stolthetog om hans overmot.
30. Jeg kjenner, sier Herren,hans frekkhet og tomme skryt.Tomt er det de gjør.
31. Derfor sørger jeg over Moab,skriker for hele Moabs skyld.Det blir sukket over mennene fra Kir-Heres.
32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, du vinstokk i Sibma.Rankene dine spredte seg mot sjøen,de nådde til sjøen ved Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer han som herjer.
33. Glede og jubel er bortefra hagene, fra Moabs land.Jeg gjør ende på vinen fra vinpressene.Ingen tråkker druer under glade rop,de ropene blir ikke ropt.
34. Skriket fra Hesjbon når til Elale,helt til Jahas lyder ropet,fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet blir til ørkenland.
35. I Moab, sier Herren,gjør jeg ende på demsom går opp på haugeneog tenner offerild for sin gud.
36. Derfor klager mitt hjertesom en fløyte over Moab,mitt hjerte klager som en fløyteover mennene fra Kir-Heres.For alt det de hadde igjen, er tapt.
37. Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.Alle har rispet opp hendeneog har sekkestrie om hoftene.
38. På alle tak og torg i Moab lyder klage.For jeg har slått Moab i stykkerlik et kar som ingen bryr seg om,sier Herren.
39. Knust er hun. Skrik!Moab har snudd ryggen til i skam.Nå blir Moab til latter og til redselfor alle sine naboer.
40. For så sier Herren:Se, han stuper som en ørnog brer ut vingene over Moab.
41. Byene blir inntatt, festningene erobret.Den dagen skal hjertet i Moabs krigerevære som hjertet til en kvinne i barnsnød.