22. Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23. Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24. Kerijot og Bosra, for alle byene i Moab, både fjern og nær.
25. Moabs horn er hugget av,armen hans er brukket, sier Herren.
26. Skjenk ham full,for han har vist hovmod mot Herren.Så kan Moab velte seg i spyog bli til latter, han også.
27. Gjorde ikke du Israel til latter?Ble han kanskje tatt blant tyver,siden du rister på hodethver gang du snakker om ham?
28. Dra bort fra byeneog slå dere ned i fjellet,dere som bor i Moab!Gjør som duen, den bygger redei sidene av en gapende kløft.
29. Vi har hørt om Moabs umåtelige stolthet,om hans høyhet, hovmod og stolthetog om hans overmot.
30. Jeg kjenner, sier Herren,hans frekkhet og tomme skryt.Tomt er det de gjør.
31. Derfor sørger jeg over Moab,skriker for hele Moabs skyld.Det blir sukket over mennene fra Kir-Heres.
32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, du vinstokk i Sibma.Rankene dine spredte seg mot sjøen,de nådde til sjøen ved Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer han som herjer.
33. Glede og jubel er bortefra hagene, fra Moabs land.Jeg gjør ende på vinen fra vinpressene.Ingen tråkker druer under glade rop,de ropene blir ikke ropt.
34. Skriket fra Hesjbon når til Elale,helt til Jahas lyder ropet,fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet blir til ørkenland.