16. Moabs ulykke er nær,brått kommer det onde over ham.
17. Sørg over ham,alle dere naboerog alle som kjenner hans navn.Si: «Brukket er den sterke staven,det herlige septeret!»
18. Stig ned fra hedersplassen,sett deg i det tørste landet,du som bor hos datter Dibon.For han som skal herje Moab,drar mot degog ødelegger festningene dine.
19. Still deg ved veien og hold vakt,du som bor i Aroer!Spør ham som flykter og henne som kom seg unna:«Hva er det som har hendt?»
20. Moab er blitt til skamme, slått av skrekk!Hyl og skrik!Fortell ved Arnonat Moab er ødelagt.
21. Dommen er kommet for slettelandet, for Holon, Jahsa og Mofaat,
22. Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23. Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24. Kerijot og Bosra, for alle byene i Moab, både fjern og nær.
25. Moabs horn er hugget av,armen hans er brukket, sier Herren.
26. Skjenk ham full,for han har vist hovmod mot Herren.Så kan Moab velte seg i spyog bli til latter, han også.
27. Gjorde ikke du Israel til latter?Ble han kanskje tatt blant tyver,siden du rister på hodethver gang du snakker om ham?