4. Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere sent og tidlig for å si: «Gjør ikke dette avskyelige som jeg hater!»
5. Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til så de kunne vende om fra sin ondskap og la være å tenne offerild for andre guder.
6. Derfor ble min harme og vrede utøst, og den tente på byene i Juda og gatene i Jerusalem så de ble til ruiner og ørken, som de er i dag.
7. Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så mye ondt mot dere selv? Dere utrydder menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda så dere ikke har noen rest tilbake.
8. Dere gjør meg rasende med det dere lager med egne hender; dere tenner offerild for andre guder i Egypt, dit dere dro for å bo der som innflyttere. Slik utrydder dere dere selv og blir til forbannelse og spott blant alle folkeslag på jorden.
9. Har dere glemt det onde som fedrene deres, kongene i Juda og kvinnene deres har gjort, og det onde som dere selv og deres egne kvinner har gjort i Juda og på gatene i Jerusalem?
10. De har ikke ydmyket seg til denne dag. De frykter ikke og har ikke fulgt min lov og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.
11. Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, nå vender jeg ansiktet mot dere til det onde, for å utrydde hele Juda.
12. Jeg tar resten av Juda, de som vendte ansiktet mot Egypt for å slå seg ned der som innflyttere. I Egypt skal de omkomme, alle sammen, falle for sverd, omkomme av sult. Både små og store skal dø for sverd og sult. De skal bli til et banneord og en gru, til forbannelse og spott.
13. Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd og sult og pest.
14. Fra resten av Juda, de som kom til Egypt for å slå seg ned der som innflyttere, skal ingen slippe unna og overleve så de kan komme tilbake. De skal lengte etter å komme hjem til Juda og bo der igjen, men ingen skal komme hjem, bare noen få slipper unna.