16. «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17. Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt.
18. Men siden vi holdt opp med å tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; vi omkommer ved sverd og sult.»
19. Kvinnene sa: «Når vi tenner offerild for Himmeldronningen og øser ut drikkoffer for henne, er det vel ikke uten våre menns vitende og vilje vi lager offerkaker med hennes bilde og øser ut drikkoffer for henne?»
20. Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, alle som hadde tatt til orde mot ham:
21. Visst tente dere offerild i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, både dere selv og fedrene, kongene og stormennene deres og folket i landet! Og Herren husket det, det var i hans tanker.
22. Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene og det avskyelige dere gjorde. Så ble landet deres til ruiner, ødemark og forbannelse så ingen kunne bo der, slik det er i dag.
23. Fordi dere tente offerild og syndet mot Herren, og fordi dere ikke ville adlyde ham og ikke følge hans lov og forskrifter og bud, har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
24. Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle dere fra Juda som er i Egypt!
25. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dere og kvinnene deres har oppfylt med hendene det dere lovet med munnen: «Vi vil holde løftene vi har gitt om å tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne.» Ja, oppfyll nå løftene deres og gjør alt dere har lovet!
26. Hør da Herrens ord, alle fra Juda som bor i Egypt: Se, nå sverger jeg ved mitt store navn, sier Herren, at det ikke skal bli en eneste judeer tilbake i hele Egypt som kan ta mitt navn i sin munn og si: «Så sant Herren vår Gud lever!»
27. Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Hver eneste judeer i Egypt skal omkomme ved sverd og sult, til det er ute med dem.
28. Bare noen få skal slippe unna sverdet og komme tilbake til Juda fra Egypt. Da skal den resten av Juda som dro til Egypt for å slå seg ned der som fremmede, få kjenne hvilket ord som blir stående, mitt eller deres.
29. Og dette skal dere ha til tegn, sier Herren, på at jeg vil kreve dere til regnskap på dette stedet, for at dere skal kjenne at mine ord mot dere blir stående – til det onde.