6. Enten det er godt eller ondt, vil vi adlyde Herren vår Gud som vi sender deg til, så det må gå oss godt. For vi vil adlyde Herren vår Gud.»
7. Ti dager senere kom Herrens ord til Jeremia.
8. Han kalte til seg Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, både små og store,
9. og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn:
10. Dersom dere blir her i landet, vil jeg bygge dere opp og ikke knuse, plante dere og ikke rykke opp. Jeg angrer det onde jeg har gjort mot dere.
11. Vær ikke redde for kongen av Babel, som dere er så redde for. Vær ikke redde for ham! sier Herren. For jeg er med dere. Jeg vil frelse dere og berge dere fra hans hånd.
12. Jeg skal vise dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og føre dere tilbake til deres eget land.
13. Men så kan det hende at dere ikke vil adlyde Herren deres Gud og sier: «Vi vil ikke bo i dette landet.
14. Nei, vi vil dra til Egypt så vi kan slippe å se krig, høre lyden av horn og hungre etter brød. Der vil vi bo.»
15. Derfor, hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda! Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Hvis dere vender ansiktet mot Egypt for å dra dit og slå dere ned som innflyttere,
16. da skal det sverdet som dere er redde for, nå dere igjen der i Egypt, og sulten som dere er engstelige for, skal følge i hælene på dere dit, og der skal dere dø.
17. Alle de som har vendt ansiktet mot Egypt for å dra dit og slå seg ned som innflyttere, skal dø for sverd og sult og pest. Ingen av dem skal overleve og slippe unna den ulykken jeg sender over dem.