22. Se, alle kvinnene som var igjen i slottet til kongen av Juda, ble ført ut til Babel-kongens hærførere. Kvinnene sang:Vennene dine har villedet degog fått deg i sin makt,føttene dine sank ned i gjørmen,de trakk seg tilbake.
23. Alle kvinnene og barna dine skal føres ut til kaldeerne. Selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem, men tas til fange av Babel-kongen, og byen skal brennes ned.»
24. Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må få vite om denne samtalen; ellers skal du dø.
25. Når lederne får høre at jeg har snakket med deg, kommer de nok til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen! Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg! Hva sa kongen til deg?
26. Men da skal du svare dem: Jeg bar min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27. Alle lederne kom til Jeremia og spurte ham ut, men han svarte dem nøyaktig slik som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred; for ingen hadde hørt noe.
28. Siden holdt Jeremia til i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.