18. Men hvis du ikke overgir deg til Babel-kongens hærførere, skal byen gis i kaldeernes hender. De skal brenne den ned, og selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem.»
19. Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for de judeerne som er gått over til kaldeerne. Gir de meg i hendene på dem, kommer de til å mishandle meg.»
20. Jeremia svarte: «De kommer ikke til å overgi deg. Adlyd bare Herrens ord som jeg taler til deg, så skal det gå deg godt, og du skal få leve.
21. Men hvis du nekter å overgi deg, har Herren vist meg dette:
22. Se, alle kvinnene som var igjen i slottet til kongen av Juda, ble ført ut til Babel-kongens hærførere. Kvinnene sang:Vennene dine har villedet degog fått deg i sin makt,føttene dine sank ned i gjørmen,de trakk seg tilbake.
23. Alle kvinnene og barna dine skal føres ut til kaldeerne. Selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem, men tas til fange av Babel-kongen, og byen skal brennes ned.»
24. Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må få vite om denne samtalen; ellers skal du dø.
25. Når lederne får høre at jeg har snakket med deg, kommer de nok til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen! Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg! Hva sa kongen til deg?
26. Men da skal du svare dem: Jeg bar min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27. Alle lederne kom til Jeremia og spurte ham ut, men han svarte dem nøyaktig slik som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred; for ingen hadde hørt noe.
28. Siden holdt Jeremia til i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt.