12. For så sier Herren:Ubotelig er bruddet ditt,uhelbredelig er slaget.
13. Ingen fører saken din.Det finnes ikke legemiddelsom får såret ditt til å gro.
14. Alle elskerne dine har glemt deg,de spør ikke lenger etter deg.Som en fiende har jeg slått deg,og nådeløst har jeg tuktet deg,for skylden din var storog syndene mange.
15. Hvorfor skriker du om bruddet ditt,om den ubotelige smerten?Fordi skylden din er storog syndene dine mange,har jeg gjort dette mot deg.
16. Derfor skal alle som fortærte deg,selv bli fortært,alle dine motstanderemå gå i fangenskap.De som plyndret deg,skal selv bli plyndret,alle som ranet deg,gir jeg til rov.
17. Jeg lar sårene dine groog leger slagene du fikk, sier Herren,du som ble kaltHun som er drevet bort,Sion, som ingen spør etter.
18. Så sier Herren:Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs teltog vise barmhjertighet mot hans boliger.Hver by skal bygges på sin ruinhaug,hver borg skal stå på sitt rette sted.
19. Fra dem skal det lyde lovsang og latter.Jeg gjør dem flere, ikke færre,jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes.
20. Hans barn skal være som før,menigheten skal bestå for mitt ansikt.Jeg vil straffe alle som undertrykker dem.
21. Den fremste i folket skal være en av deres egne,herskeren skal komme fra dem selv.Jeg lar ham komme og tre fram for meg.For hvem vil ellers gi hjertet i pantfor å nærme seg meg? sier Herren.