17. Men du har ikke øye og hjertefor annet enn urett vinning,for å øse ut uskyldig blod,for å undertrykke og mishandle.
18. Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn:Ingen holder sørgehøytid over ham og roper:«Å ve, min bror! Å ve, min søster!»Ingen holder sørgehøytid og roper:«Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19. Han får en gravferd som et esel;han skal slepes og slenges bortutenfor Jerusalems porter.
20. Gå opp på Libanon og skrik ut,rop høyt i Basan,skrik ut fra Abarim-fjellene,for alle elskerne dine er knust.
21. Jeg talte til deg da alt gikk godt,men du sa: «Jeg vil ikke høre.»Slik var din vei fra ungdommen av,for du ville ikke høre på min røst.
22. Vinden skal gjete alle gjeterne dine,elskerne dine skal føres bort som fanger.Da får du skam og vanære igjenfor alt det onde du har gjort.
23. Du som bor på Libanonog har bygd rede i sedertrærne,som du stønner når smertene kommer over deg,rier som hos en fødende kvinne!
24. Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om du, kong Konja av Juda, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
25. Jeg gir deg i hendene på dem som står deg etter livet, og som du frykter, kong Nebukadnesar av Babel og kaldeerne.
26. Jeg kaster både deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
27. Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.
28. Er da denne Konjaet foraktet kar som skal knuses,et redskap som ingen bryr seg om?Hvorfor er han og hans ætt kastet ut,slengt bort til landet de ikke kjenner?
29. Land, land, land, hør Herrens ord!
30. Så sier Herren:Skriv denne mannen opp som barnløs,en mann med et mislykket liv.Ingen av hans ætt skal lykkes iå sitte på Davids troneog igjen herske over Juda.