14. Forsvinner vel snøen på Libanonfra de høye klippene?Kan det kalde, rennende vannetfra fremmed land tørke ut?
15. Men folket mitt har glemt meg.De tenner offerild til ingen nytte.De snubler på veiene sine,i de gamle sporene,og følger stier der ingen vei er bygd.
16. Slik legger de landet sitt ødeog gjør det til evig spott.Alle som går forbi,skal grøsse og riste på hodet.
17. Som en østavind sprer jeg demforan fienden.Med nakken og ikke med ansiktet skal jeg se på dempå ulykkesdagen deres.