9. Hjertet er mer svikefullt enn noe annet,det kan ikke helbredes.Hvem kan forstå det?
10. Jeg, Herren, er densom gransker hjerter og prøver nyrer.Jeg lønner hver mann etter hans ferd,etter frukten av hans gjerninger.
11. En rapphøne som ruger på eggden ikke selv har lagt,slik er den som skaffer seg rikdom med urett.Midt i livet må han forlate den,til slutt står han der som en narr.
12. En herlig trone,opphøyd fra begynnelsen av,er stedet for vår helligdom.
13. Herre, du Israels håp,alle som forlater deg, skal bli til skamme;de i landet som vender seg bort fra deg,skal skrives opp.For de har forlatt Herren,kilden med levende vann.
14. Helbred meg, Herre, så blir jeg helbredet,frels meg du, så blir jeg frelst.For du er min lovsang.
15. Se, de sier til meg:«Hvor er Herrens ord?La det komme!»
16. Men jeg har ikke tryglet deg omå sende noe ondt,jeg har ikke lengtet etter en ulykkesdag.Du vet hva leppene mine har sagt,det er rett framfor deg.
17. Bli ikke til redsel for meg!Du er min tilflukt på ulykkens dag.
18. La forfølgerne bli til skamme,og ikke jeg.La dem bli slått av skrekk,og ikke jeg!La en ulykkesdag komme over dem,knus dem dobbelt opp!
19. Dette sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, der Judas konger går inn og ut, og i alle portene i Jerusalem,
20. og si til dem: Hør Herrens ord, dere Juda-konger, hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
21. Så sier Herren: Så sant dere har livet kjært, vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den.
22. Dere må ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid. Dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.