2. mens barna deres minnesaltrene og Asjera-stolpene de haddeunder frodige trærog på høye hauger,
3. fjellene på marken.Din rikdom, alle dine skatterog offerhaugene dinegir jeg til plyndringpå grunn av synden overalt i landet ditt.
4. Av deg selv må du gi avkall påden eiendommen jeg ga deg.Jeg gjør deg til slave for fiendene dinei landet du ikke kjenner.For dere har satt fyr på min vrede,den skal brenne for alltid.
5. Så sier Herren:Forbannet er den mannsom stoler på menneskerog søker sin styrke i kjøtt og blodog vender hjertet bort fra Herren.
6. Han blir som en busk i ødemarken,han får ikke se det gode komme,han holder til i en ørken av stein,i det salte landet der ingen bor.
7. Velsignet er den mannsom stoler på Herrenog setter sin lit til ham.
8. Han er lik et tresom er plantet ved vannog strekker røttene mot bekken.Det frykter ikke når heten kommer,løvet er grønt.Det engster seg ikke i tørketiderog slutter ikke å bære frukt.
9. Hjertet er mer svikefullt enn noe annet,det kan ikke helbredes.Hvem kan forstå det?
10. Jeg, Herren, er densom gransker hjerter og prøver nyrer.Jeg lønner hver mann etter hans ferd,etter frukten av hans gjerninger.
11. En rapphøne som ruger på eggden ikke selv har lagt,slik er den som skaffer seg rikdom med urett.Midt i livet må han forlate den,til slutt står han der som en narr.
12. En herlig trone,opphøyd fra begynnelsen av,er stedet for vår helligdom.
13. Herre, du Israels håp,alle som forlater deg, skal bli til skamme;de i landet som vender seg bort fra deg,skal skrives opp.For de har forlatt Herren,kilden med levende vann.