1. Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:
2. Juda sørger, byene visner,de bøyer seg til jorden i sorg,klagerop stiger fra Jerusalem.
3. Stormennene sender tjenerne sineetter vann.De kommer til brønnene,men finner ikke vann.De kommer tilbake med tomme kar,de dekker til hodet i skam og vanære.
4. Jorden slår sprekker,for det kommer ikke regn i landet,bøndene dekker til hodet i skam.
5. Selv hinden ute på markenforlater den nyfødte kalven,for det finnes ikke noe grønt.
6. Villesler står på snaue høyderog snapper etter pusten som sjakaler,øynene slukner,for det finnes ikke gress.
7. Herre, selv om våre synder vitner mot oss,så grip likevel inn for ditt navns skyld!Gang på gang har vi falt fraog syndet mot deg.
8. Du Israels håp,du frelser i trengselstid,hvorfor er du som en fremmed i landet,en vandringsmann som bare stanser en natt?
9. Hvorfor er du som en rådvill mann,en kriger som ikke kan frelse?Du er midt iblant oss, Herre,navnet ditt er nevnt over oss.Gå ikke fra oss!
10. Så sier Herren om dette folket:De liker å streife omkring,de sparer ikke føttene.Men Herren bryr seg ikke om dem.Nå vil han huske deres skyldog straffe dem for syndene deres.
11. Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket!
12. Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.