7. Din kjærlighet har vært til stor glede og oppmuntring for meg. For takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot.
8. I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,
9. men for kjærlighetens skyld vil jeg heller rette en bønn til deg. Her er jeg, den aldrende Paulus, nå også som Kristi Jesu fange,
10. og jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker.
11. En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12. Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13. Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14. Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.
15. Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
16. ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg. Hvor mye mer må han ikke da være det for deg, både som menneske og i Herren.
17. Hvis du mener at du har fellesskap med meg, så ta imot ham som meg selv.
18. Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så sett det på min regning!
19. Dette skriver jeg, Paulus, egenhendig: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.