10. og jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker.
11. En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12. Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13. Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14. Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.
15. Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
16. ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg. Hvor mye mer må han ikke da være det for deg, både som menneske og i Herren.
17. Hvis du mener at du har fellesskap med meg, så ta imot ham som meg selv.
18. Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så sett det på min regning!
19. Dette skriver jeg, Paulus, egenhendig: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.
20. Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør mitt hjerte rolig i Kristus!
21. Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om.
22. Og én ting til: Gjør et gjesterom klart for meg. For jeg håper at jeg skal bli gitt til dere som svar på bønnene deres.