1. Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære venn og medarbeider Filemon,
2. vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus:
3. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
4. Jeg takker alltid min Gud når jeg husker på deg i mine bønner.
5. For jeg hører om kjærligheten du har til alle de hellige, og om din tro på Herren Jesus.
6. Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus.
7. Din kjærlighet har vært til stor glede og oppmuntring for meg. For takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot.
8. I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,
9. men for kjærlighetens skyld vil jeg heller rette en bønn til deg. Her er jeg, den aldrende Paulus, nå også som Kristi Jesu fange,
10. og jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker.
11. En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12. Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13. Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14. Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.