22. Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen!
23. Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24. Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
25. Kongen befalte nå at de mennene som hadde kommet med anklager mot Daniel, skulle hentes og kastes i løvehulen sammen med barna og konene sine. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene kastet seg over dem og knuste hvert bein i kroppen på dem.
26. Deretter skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele jorden:«Rikelig fred!
27. Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud.For han er den levende Gud,han blir til evig tid.Hans kongerike går ikke til grunne,hans velde er uten ende.
28. Han berger og redder,han gjør tegn og underi himmelen og på jorden.Han berget Daniel fra løvenes klør.»
29. Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.