1. I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde ham urolig til sinns så han ikke fikk sove.
2. Da sa kongen at drømmetyderne, åndemanerne, trollmennene og stjernetyderne skulle innkalles for å fortelle ham hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen.
3. Han sa til dem: «Jeg har hatt en drøm. Jeg er urolig til sinns og ønsker å forstå drømmen.»
4. Stjernetyderne svarte kongen på arameisk: «Lenge leve kongen! Fortell tjenerne dine drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»
5. Da sa kongen til stjernetyderne: «Dette er min faste beslutning: Hvis dere ikke forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i biter, og husene deres skal legges i grus.
6. Men hvis dere forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Fortell meg derfor drømmen og tydningen!»
7. De svarte for annen gang: «Bare kongen nå forteller sine tjenere drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»
8. Kongen tok til orde og sa: «Jeg skjønner nok at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at min beslutning står fast:
9. Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare én dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så jeg forstår at dere kan fortelle meg tydningen!»
10. Stjernetyderne tok til orde og sa til kongen: «Det finnes ikke det menneske på jorden som kan fortelle kongen dette. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en drømmetyder, åndemaner eller stjernetyder.
11. Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.»
12. Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.
13. Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.