20. Da sa jeg til dere: «Dere er nå kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud vil gi oss.
21. Se, Herren din Gud har lagt landet åpent for deg. Dra opp og innta det, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Vær ikke redd og mist ikke motet!»
22. Da kom dere til meg alle sammen og sa: «La oss sende folk i forveien til å utforske landet og gi oss beskjed om veien vi skal ta opp dit, og om byene vi kommer til.»
23. Dette forslaget syntes jeg godt om, og jeg tok ut tolv menn blant dere, én fra hver stamme.
24. De gikk av sted opp i fjellet og kom til Esjkol-bekken. Der spionerte de.
25. De tok med seg noe av frukten i landet og brakte den ned til oss. De kunne fortelle oss at det var et godt land, det landet som Herren vår Gud vil gi oss.
26. Men dere ville ikke dra dit opp, og dere trosset det Herren deres Gud hadde sagt.
27. Dere murret i teltene deres og sa: «Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt og vil overgi oss i amorittenes hender og utrydde oss.
28. Hvor er det vi skal dra? Våre brødre har fått hjertet til å smelte bort i oss, for de sa: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store med himmelhøye festningsmurer, og vi så også anakitter der.»
29. Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem!
30. Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik dere med egne øyne så at han gjorde i Egypt
31. og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.»
32. Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33. han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass til dere, om natten i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.
34. Da Herren hørte hva dere sa, ble han harm og sverget:
35. «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre,
36. bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.»
37. For deres skyld ble Herren harm på meg også. Han sa: «Heller ikke du skal få komme inn dit.
38. Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, skal få komme inn. Gjør ham sterk, for han skal gjøre landet til Israels eiendom.