24. Da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse forskriftene:
25. Menigheten skal berge drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han hadde rømt til. Der skal han være til øverstepresten dør, han som er salvet med hellig olje.
26. Men går drapsmannen noen gang utenfor den tilfluktsbyen han har rømt til,
27. og blodhevneren finner ham utenfor bygrensene og dreper ham, da skal han være uten blodskyld.
28. For drapsmannen skal holde seg i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Når øverstepresten er død, kan han vende tilbake til den jorden han eier.
29. Dette skal være lov og rett hos dere gjennom alle slekter, hvor dere så bor.
30. Når noen slår et menneske i hjel, skal drapsmannen drepes så sant det er vitner mot ham. Men på ett vitnes utsagn skal ingen dø.
31. Dere skal ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til å dø. Han skal straffes med døden.
32. Dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, slik at han kan vende hjem og bo i landet før øverstepresten er død.
33. Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i, for blod vanhelliger landet. Og landet får ikke soning for blodet som er utøst der, uten ved blodet til den som utøste blod.
34. Dere skal ikke gjøre landet dere bor i, urent. For der har jeg min bolig. Jeg er Herren, som bor midt blant israelittene.