22. Så kan det hende at noen plutselig støter til en mann uten fiendskap eller kaster en gjenstand uten ond hensikt.
23. Eller kanskje han ikke ser den andre og treffer ham med en stein som er stor nok til å drepe med, så han dør, enda mannen ikke var noen fiende og ikke ville ham noe vondt.
24. Da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse forskriftene:
25. Menigheten skal berge drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han hadde rømt til. Der skal han være til øverstepresten dør, han som er salvet med hellig olje.
26. Men går drapsmannen noen gang utenfor den tilfluktsbyen han har rømt til,
27. og blodhevneren finner ham utenfor bygrensene og dreper ham, da skal han være uten blodskyld.
28. For drapsmannen skal holde seg i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Når øverstepresten er død, kan han vende tilbake til den jorden han eier.
29. Dette skal være lov og rett hos dere gjennom alle slekter, hvor dere så bor.
30. Når noen slår et menneske i hjel, skal drapsmannen drepes så sant det er vitner mot ham. Men på ett vitnes utsagn skal ingen dø.
31. Dere skal ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til å dø. Han skal straffes med døden.
32. Dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, slik at han kan vende hjem og bo i landet før øverstepresten er død.