4. ord fra en som hører Guds taleog ser syn fra Den veldige,som synker sammen, men med åpnede øyne:
5. Hvor vakre dine telt er, Jakob,dine boliger, Israel,
6. som vide daler,som hager langs en elv,som aloetrær plantet av Herren,som sedrer langs vannet.
7. Duggen drypper fra greinene,frøet får rikelig med fuktighet.Større enn Agag skal kongen hans være,hans kongevelde skal løftes høyt.
8. Gud, som førte ham ut av Egypt,har styrke som en villokse.Han sluker fiendefolk,knuser knoklene deresog sårer med sine piler.
9. Han har lagt seg til ro, han hviler som løven,som løvinnen – hvem vekker dem?Velsignet er den som velsigner deg,forbannet den som forbanner deg.
10. Da flammet Balaks vrede opp mot Bileam. Han slo hendene sammen og sa til ham: «Jeg kalte deg hit for å forbanne mine fiender, og se, nå har du velsignet dem rikt tre ganger!
11. Kom deg nå hjem igjen! Jeg sa jeg skulle vise deg stor ære. Men se, den æren har Herren nektet deg.»
12. Bileam svarte Balak: «Sa jeg ikke allerede til de mennene du sendte:
13. Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gå imot det Herren sier og gjøre noe etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Det Herren har sagt, må jeg si.
14. Se, nå drar jeg tilbake til mitt eget folk. Men først vil jeg varsle deg om hva dette folket skal gjøre mot ditt folk i dager som kommer.»
15. Så bar han fram sin visdomstale:Ord fra Bileam, Beors sønn,ord fra mannen med det klare øyet,
16. ord fra ham som hører Guds utsagn,som får kjenne kunnskapen fra Den høyesteog se syn fra Den veldige,som synker sammen, men med åpnede øyne:
17. Jeg ser ham, men ikke nå,jeg skuer ham, men ikke nær.En stjerne stiger opp fra Jakob,en kongsstav løfter seg fra Israel.Han skal knuse Moabs tinningerog skallen på alle sønner av Set.